Men ingenting av dette hadde noe med meg å gjøre. Grunnen til at jeg satt på flyet til Argentina het Lidia Cardinale, forfatter og mulig halvkusine. Hun var psykolog, opprinnelig. Og så hadde denne psykologen med filmdivanavnet i en alder av førtito debutert som romanforfatter, en roman basert på en «sann historie». Den var blitt en bestselger, en beretning nedtegnet av barnebarnet til en slave, en kvinnelig mestizo, altså halvindianer, som var forfatterens egen mormor. Og den mannen som hadde hatt henne som sin slavinne og matékokerske, var ingen ringere enn min egen farfar. ]]>