Under et besøk på Balsgård lar Stina seg friste til å mane frem mørkemaktene som skjuler seg der – uten å ane at hun leker med ilden … Bjørn holdt henne godt fast. Nevene varmet ryggen hennes. Hun kjente seg trygg og sikker i grepet hans. Det svimlet for henne i vendingene, og latteren boblet i magen. Hun lot den trille fritt mot den grå himmelen. Bjørn lo, han og, og den glade stemningen og de lystige fløytetonene fikk Stina til å føle at hun svevde.
