Beskrivelse
Linneas fødsel nærmer seg, og Anna reiser til Kristiania. På toget får hun selskap av Maria og Veslegutt, og når hun kommer frem, blir hun nødt til å ta imot sitt eget barnebarn.
– Hun har mørkeblå, nesten svarte øyne, sa Linnea.
– Nyfødte barn har det. Når hun blir litt større, får hun sin egen øyenfarge.
– Bare hun ikke får brune øyne, så er det fint.
– Hva er galt med brune øyne? spurte Anna.
– Hun kan bli tatt for å være tater.
Anna ble sittende taus før hun fortsatte. – Du må hjelpe henne, Linnea.
Datteren så spørrende på Anna. – Hjelpe henne med hva?
– Med å bli stolt av opphavet sitt.]]>
