Beskrivelse
– Karen, begynte Bea spakt, – jeg er så lei for det. Stemmen hennes brast, det var som beina ikke ville bære henne lenger. Ikke nå som hun var hjemme og noen andre kunne ta dette for henne. – Jeg er så lei for det, gjentok hun og sank enda dypere sammen.
Karen rakk så vidt å fange henne opp før jentungen falt over ende. – Men kjære deg, utbrøt Karen skremt. – Hva er det, Bea? Hva har skjedd med deg?
– Det var ikke hennes skyld heller, snufset Bea støtvis. – Hun skulle ikke ligge der. Jeg vet ikke engang om det er en jente! ]]>