I det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet beskrives nesten et helt samfunn. Til og med gulvet i en gymsal får sitt eget, lille kapittel. I hovedsak følger vi en familie, med faren Roy og sønnen Aksel som hovedkarakterene, og Kjersti som jobber som primærkontakt for den handikappede skoleeleven Siri. Vi følger deres dagligliv og hvordan det utspiller sin lavmælte dramatikk i en kommune avfødt av det nyrike Norge.
Familiefaren Roy sliter med selvbildet; han er eldre enn sin kone, og vi får se ham i ulike situasjoner hvor han forsøker å finne en bekreftelse på at han fremdeles eksisterer, er verdig og viktig. Dette også overfor sine to barn som han heller ikke når, verken følelsesmessig eller sosialt.
Kjerstis liv med den krevende spesialklassen utgjør også en stor del av handlingen, ved siden av hennes forsøk på å innlede en slags romanse med taxisjåføren Morgan.
Det handler om drømmene man har på et sted hvor alt virker langt unna. Det handler om alle menneskenes forhåpninger om at livet skal romme noe mer. Men som nevnt handler dette også om et samfunn, åpne nye rom i det, se bak fasader, gå dit man vanligvis ikke går for å finne nye mønstre og strukturer.
Nesten alle kommer til syne og får beskrevet biter av sitt liv, bussjåføren, kjørelæreren, sykepleiere, rektoren, elevene, kultursjefen, og til og med kronprinsen idet han besøker byens ungdomsskole for å holde et klimaforedrag. Det er et ambulerende blikk som snitter inn i et stykke norsk virkelighet. Fortellerblikket sveiper over tettstedet som en lyskaster i et dårlig opplyst landskap. I det hele tatt gjøres det skarpe sosiale og samfunnsmessige riss. Eivind Hofstad Evjemo våger noe som ikke mange i hans generasjon gjør, å skrive om et samfunn og utforske det sosiale hierarkiet. Og han gjør det i et ladd og sanselig språk.
"Dermed er det slik at Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet er både satirisk morsom, riktig klok og i blant akkurat så foruroligende at den blir virkelig interessant." Leif Ekle, NRK P2"Evjemo tar oss med inn i helt samfunn og gir livsrytmen og hverdagen ned til de minste detaljene, og alt sammen tas på alvor i et svært fint språk. Jeg kan ikke huske å ha lest en slik roman av en norsk forfatter." MARI NYMOEN NILSEN, VG"Empatisk prosa fra et lysende talent. (...) Evjemo mestrer å fylle det helt ubetydelige og det usynlige rundt oss med en uvurderlig mening." Silje Stavrum Norevik, Dagbladet"Eivind Hofstad Evjemo er en av de unge med inngang i 2010-årene som vil bli lest og husket er min spådom. For dette verket er utvilsomt av de som varer lenger enn sten". Sveinung H., Levanger Bibliotek"Som et menneske med dype erfaringer og med formuleringsevnen til en dreven forfatter, klarer 29-åringen Evjemo å skildre «Den norske virkeligheten» langt på vei slik den oppleves av mange av oss. (...) Evjemo debuterte i 2009 og fikk Tarjei Vesaas' debutantpris. Den nye romanen kommer ganske sikkert også til å få priser." Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen"Einskildmenneske og lokalsamfunn blir skildra i ein kvardagsleg malstraum i Eivind Hofstad Evjemos svært gode roman nummer to. (...) I eit både realistisk og poetisk språk viser Evjemo fram korleis tida hjartelaust glir gjennom samfunn og menneskeliv. Slik blir Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet eit innsiktsfullt bilde av eit lite stykke Noreg." Margunn Vikingstad, Dag og Tid"Det er kyndig skrevet. Resultatet er vakkert." Jan Askelund, Stavanger Aftenblad"Eivind Hofstad Evjemo skriver aldeles strålende." Aksel Kielland, Klassekampen"Denne romanen får meg til å tenke over både hvordan vi systematiserer og organiserer samfunnet vårt, og hvordan vi egentlig handler mot hverandre i landet som får toppkarakterer på indekser som måler livskvalitet og lykke. At boka setter i gang slike refleksjoner i leserens hode, viser at teksten tar et langt steg i retning samfunnsengasjert litteratur, og det er flott gjort i disse selvutleverende og intimitetsforherligende tider." Astrid Fosvold, Vårt Land"Evjemo skriver svært godt, med engasjement, følelser og troverdighet. Han behersker også humor som virkemiddel, uten at han blir infam eller platt. Vi ler med menneskene i fortellingen, ikke av dem. Personskildringene er levende, nyanserte og troverdige. (...) Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet er en ambisiøs og vellykket roman som står fram i norsk samtidslitteratur." Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen
