I dag har hysteri forsvunnet som klinisk begrep, men er delvis erstattet av diagnoser som utbrenthet, anoreksi eller ”borderline”- problematikk. Hysteri finnes imidlertid fortsatt som et kollektivt fenomen: Massehysteriet lever i beste velgående. I etterordet sier oversetteren, idéhistorikeren Eivind Tjønneland, at «offentligheten oppfører seg mer og mer som en hysterisk pasient». Han gir her også et riss av hysteriens historie, viser noe av bakgrunnen for og ettertidens faglige debatt om Freuds analyse av Dora og påpeker hvordan hysteri i dag er et tverrfaglig fenomen som interesserer blant annet medievitere, litteratur- og idéhistorikere, psykoanalytikere og psykiatere. Hysteri har dessuten vært et viktig element i kunsten i det 20. århundre og inspirerer fortsatt både romanforfattere og filmskapere.
Freuds pasienthistorie foreligger nå for første gang i norsk oversettelse.
Nr. 55 i Cappelens upopulære skrifter.]]>
««At Freuds 'Bruddstykke av en hysterianalyse', historien om Dora, nå utkommer på norsk, vil neppe glede mange psykiatere eller psykologer. Men for idéhistorikere og litteraturvitere, samt for folk flest, er dette en god anledning til å sette seg inn i tankegangen til psykoanalysens far.» Arnulf Kolstad, Klassekampen 2. juni 2007»
