- Var det det beste din far greide å hoste opp? lo Gunhilde. - Vel, det forteller meg hvilken guds lykke det var at jeg kom meg vekk fra Svelvigen. Noe så loslitt har jeg ikke sett på lenge. Gunhildes stemme lød oppgitt. Annabella kikket raskt nedover søndagsstakken. Visstnok var den rufset i nederkant, men den var da ikke loslitt. Nå var det Anna som lo der inne. Lo hun av henne? Av det Gunhilde hadde sagt? ]]>
