Diktene i denne diktsamlinga kombinerer det poetiske med historiefortelling. De skildrer kjærlighet mellom mann og kvinne på en konkret måte, samtidig som de lykkes med å slå an en eksistensiell grunntone.
Samlingen består av: 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring (2002), Enkelte dikt (2003), Nils Øyvind Haagensen skriver (2005) og Utelatte dikt (ikke tidligere utgitt)
Dette er et slags politisk-litterært manifest for forlaget Flamme, i form av en samling essays, artikler og intervjuer om blant annet bokseren Muhammed Ali, postkortet som sjanger, Turboneger, filmskaperen Lars von Trier, Don DeLillo, Aldo Moro, litterære grep i historieskrivingen og John Keats. Har register.
Dette en roman om minner, og om mennesker som strever med å fange en følelse, en detalj, et tilknytningspunkt som stadig glipper unna. Samtidig utgjør boken i sin veksling mellom assosiasjonsrike minnebilder og utprøvende dialoger en observasjon av hvordan vi fremstiller våre liv for oss selv og for hverandre.
Dagboknotater, postkort og annen korrespondanse danner utgangspunktet for samlingen. En samling kjærlighetsdikt og vennedikt, kjærlighetsløse dikt og venneløse dikt.
Denne diktsamlingen er formet som en samtale mellom forfatteren selv og den japanske forfatteren Haruki Murakami. De snakker blant annet om å leve enkelt, om Raymand Carver, om søvn, om barn og om handlekraft.
Forfatteren har motvillig lagt ut på interrailtur, og han vet ikke hvorfor han har dratt. Det blir derfor vel så mye en reise innover i mennesket som utover i landskapene. Han vil ikke se verden, han vil være verden.