Forfatteren diskuterer i denne boken hvorfor Descartes tok feil når han atskilte kropp og sjel som to uavhengige enheter. Hans tanker, som bygger på biologisk kunnskap, blir i sin forlengelse humanistens betraktninger over mennesket og dets tilstand. Har noter, referanser, forslag til videre lesning og register.

Gjennom en rekke eksempler fra nevrologien, dvs. pasienter med en eller annen lokaliserbar hjernesvikt, argumenterer forfatteren for eksistensen av to bevissthetsdimensjoner, en "kjernebevissthet" og en "autobiografisk bevissthet", at disse er knyttet til bestemte kjernestrukturer, at selvets bestandighet er knyttet til kroppens indre selvregulering og at bevisstheten er den evolusjonsutviklede funksjon som tillater organismen å forholde seg på en sofistikert måte til hva omverdenen gjør med en. Leseren blir gjennom hele boken oppdatert med hensyn til en del nyere kunnskap om hjernen og dens funksjoner. Har register.

Forfatteren bruker Spinoza når han forsøker å forklare hvordan følelser ligger bak menneskers prestasjoner. I boken bruker han sin erfaring fra neurologiske pasienter. Med litteraturliste, ordforklaringer og register.